Nyheter
Et år er gått
Nå er det et år siden vi reiste til Kenya for å starte opp arbeidet med gatemødre og barna deres. Det er ufattelig mange minner å se tilbake på, både gode og tragiske. Alt fra gleden som fyller en når vi sender barn av gårde på skole første skoledag med nye uniformer. Tilfredsheten det gir når mødrene etter mye motstand endelig viser deg tillit og skjønner at vi er her for å hjelpe dem. Fortvilelse over mødre som ikke er klare for å endre livet sitt, mange fordi de har mistet troen på seg selv, og tar barna med seg og går tilbake på gata. Sorgen når jenter og barn blir syke eller faller bort. Og midt oppi alt, hele landet som opplever kortvarige, men grusomme uroligheter etter presidentvalget hvor hatet mellom mennesker var så tilstede i både handlinger og ord og redselen som fylte oss alle.
Vi hadde et ønske om å hjelpe til med å bygge opp igjen en skole som ble nedbrent under urolighetene etter valget. Det er fantastisk å komme fra Norge når vi ser hvor mye det nytter å be om hjelp. Skolen hadde i utgangspunktet 200 elever og ville ha vært stengt nå hvis det ikke var for hjelpen fra Norge. Nå er skolen oppe og går med fire nye klasserom, kontor og lærerværelse. Det er 250 elever tilbake på skolen, elever som for noen måneder siden levde i flyktningleir her i Eldoret. De har fått skolebøker og baller til å leke med. Skolen som lå helt stille til i et område som var forlatt på grunn av urolighetene bare for noen få måneder siden er nå fylt med liv igjen. Det er fantastisk å være med på noe som gir så tydelige resultater.
I rehabilitering av gatejenter er det ingenting som heter kjappe og enkle veier for å få de gode og tydelige resultatene. Her trengs det tålmodighet og evnen til å glede seg over små fremskritt. Vi har hatt over 70 jenter fra gata på besøk hos oss enten bare for en dag eller boende hos oss på Berur. Mange av disse er unge mødre som også trenger hjelp til å ta seg av barna og få barna på skole. Dessverre ser vi at det stadig kommer nye til gata, enten fra andre kanter av landet eller som starter gatelivet nå. Vi tilbyr de et sted å bo mens vi sammen med dem lager en plan for hva de vil gjøre med livene sine. Noen holder seg til planen heldigvis, mens andre stikker tilbake på gata. Vi ser likevel at de aller fleste som stikker også kommer tilbake, så vi prøver å holde motet og håpet oppe, at en dag vil også de være klare for å komme videre.
Noen ønsker å gå tilbake til skole, andre ønsker å få hjelp til å få seg en jobb eller til å starte opp en egen liten business. Vi prøver å være fleksible og hvis vi virkelig ser seriøsitet i planen eller drømmen deres, ønsker vi å være der å hjelpe til med realisering av ønskene. Vi har hatt businesskurs for jentene, og to av dem har i etterkant av dette fått hjelp til å starte opp en liten business. I begynnelsen av august ble tre av mødrene ansatt i en bedrift hvor de sorterer plast. Vi er ofte og besøker de på arbeidsplassen og de har vært storfornøyde, men vi ser det ikke er bare lett for disse jentene å forholde seg til en sjef og en arbeidshverdag. Det var et par dager hvor to av de drakk seg fulle på jobb. Vi var redde de kom til å miste jobben, men de ble gitt en ny sjanse. Det er et tøft arbeid de har fått seg - hendene er skitne og fulle av små sår etter de har skjært seg på plast og de er møkkete fra topp til tå. Likevel er de jublende glade for å endelig ha en jobb. Lykkes de kan dette virkelig være en inspirasjon for andre. Samtidig ser vi at misunnelse også bidrar til bitterhet blant gatejentene og vi ser at det er godt mulig at andre kan finne på å ødelegge for dem.
Det Ã¥ hjelpe barna har vært noe helt annet. For det første viser barna oss tillit med en gang og trives kjempegodt fra første stund nÃ¥r de kommer til oss. Vi har i løpet av dette Ã¥ret fÃ¥tt 32 jenter pÃ¥ skole. En del av jentene er barn av mødrene vÃ¥re. Andre er barn fra veldig fattige familier, som gÃ¥r pÃ¥ gata for Ã¥ tigge og begynner Ã¥ smake pÃ¥ gatelivet. I forrige nyhetsbrev fortalte vi om 15 jenter fra en landsby her som vi tok pÃ¥ skole. I august, nÃ¥r det var skoleferie, sÃ¥ vi mange av disse jentene tilbake pÃ¥ gata igjen. De fleste av jentene har begynt pÃ¥ skolen igjen nÃ¥, men gata ”roper” pÃ¥ dem i helgene og pÃ¥ kveldene. Vi sliter med Ã¥ fÃ¥ foreldrene like bekymret for barna sine som det vi er. Her om dagen fortalte en mor at noen av barna, blant annet dattera hennes, mÃ¥tte være hjemme fra skolen den dagen fordi de var i bakrus. De hadde sitti oppi og drikki hele natta.
Bonde-virksomheten vår er jo et annet kapittel. Vi har høstet bønnene og maisen er nå snart klar til innhøsting hvis bare det kan slutte å regne. Regntiden har vært lang og våt og vi begynner å bli lei av gjørmeveier og å alltid være møkkete. Med bønnene ble det vel ikke en kjempeavling, men maisen tror vi vi kan si oss fornøyde med. Vi gleder oss til å ta med jentene på åkeren for å jobbe igjen. Aner ikke hvor mange dager det kommer til å ta, men tror det blir litt av en jobb.
I løpet av året har vi måttet flytte Berur tre ganger. Det er vel en av bakdelene med å leie. Vi har nylig flyttet igjen. Denne gangen har vi fått et totalt annerledes nabolag. Tidligere har vi vært i et område omringet av velstående familier, med store hus og hager. Nå holder vi til i et boligområde som er mulig for jentene våre å bosette seg i. Her kan du leie hus (jordhus) for 30 kroner i måneden, og det er lettere for jentene og identifiserer seg med folkene her. Huset ligger likevel rolig og tilbaketrukket til. Vi har større tomt enn tidligere og har begynt å dyrke grønnsaker. Silas er på utkikk etter en melkeku, men det er visst ikke så enkelt det å finne en god ku. Hadde det vært oss (Kirsten og Karianne) som skulle velge ut, hadde vi vel bare gått etter den kua som så penest ut, men det er ikke helt sånn det fungerer har vi skjønt. Men grasset til kua er klart og vi har laget et lite skur til den, så den er hjertelig velkommen. Vi har jo hatt høner en stund, men for en måned siden mista vi alle. En etter en døde de av en mystisk sykdom. Men nå prøver vi igjen med et nytt kull, åtte nye høner og to haner flyttet inn her om dagen.
I forhold til personalet har vi hatt enkelte utfordringer med at et par har sluttet og vi har måttet finne nye ansatte. Vi er nå i ferd med å ansette en ny psykologisk rådgiver igjen og også en gartner/bonde. Husmora vår, som er en av de viktigste personene i hele organisasjonen, har vært der fra dag en og er veldig stabil. Ho trives bare bedre og bedre og både jentene og barna er veldig fortrolig med henne. Vi har i tillegg tatt imot to sosialarbeider studenter nå som skal være hos oss i tre måneder. De gjør en kjempejobb, spesielt med barna og det er utrolig flott. Vi har de siste månedene som regel hatt bortimot fullt hus og i august var det jo skoleferie, som for Berur betyr mange ekstra barn på senteret. Det har vært herlig å ha noen initiativrike, flinke studenter til å holde aktivitetene i huset oppe.
Tusen takk for støtten igjennom dette året. Vi har hatt et kjempespennede år og er utrolig takknemlige for engasjementet deres der hjemme. Vi tror selv at Berur er en organisasjon som har kommet for å bli og vi drømmer om utvidelse og at Eldorets gater skal bli tomme for gatejenter. Håper dere blir med oss på fortsettelsen. Vi trenger dere!
Vennlig hilsen Karianne, Kirsten og Silas.
Eldre nyheter
SvÃ&rt dramatiske tilstander i Eldoret
En liten oppdatering fra Karianne