Jula er her og det er første jul på lenge vi skal feire hjemme i Norge. Kylling og chapati (flat pannekakebrød) som er festmiddagen i Kenya, blir denne gangen byttet ut med skikkelig norsk julemiddag. Men tankene går til Berur og hvordan dette året har vært, og alt som er i vente for neste år.
Jeg var en lengre tur i Kenya fra juni til begynnelsen av oktober, og det er fantastisk å se at alt går bra på Berur. Huset har tolv sengeplasser, men vi deler de på 25 personer og det er alltid plass til en til. Huset er fylt av glede og latter når alle kommer hjem på ettermiddagen etter endt skoledag. På dagen er de minste barna der. Barn jeg tidligere har sett på gata leker rundt meg på kontoret, og ei mor maser om mer garn for å fullføre heklingen sin. Det varmer mitt hjerte.
Det var spennende å se tomta vi har kjøpt. Vi har vårt eget sted hvor vi kan bygge og aldri mer være redde for at noen skal kaste oss ut fordi de ikke vil ha gatebarn boende der. Nå står det en jordhytte på tomta som vakten vår skal bo i, og vi venter i spenning på året som kommer så vi kan legge nye planer om et fremtidig Berur.
Faren til Karianne har også vært på besøk hos Berur og da fikk alle barna plantet et tre hver på den nye tomta som de skal være med å ta vare på. For en som har vært med fra starten av bringer dette frem gledestårer over at det virkelig er mulig å komme så langt. Alt er takket være dere hjemme som har hatt tro på Berur gjennom hele denne prosessen. En melding fra min mammas mobiltelefon skrevet etter mitt første møte med gatemødrene og deres barn viser hvor langt fram det engang var: «Nå er det ingen vei tilbake. Vi har sett hvor vi skal jobbe i dag. Var med noen tidligere gategutter til en base hvor vi fant mødre med barn uten noen som kunne hjelpe. Fikk en baby knapt en uke i armene. Her bor de langs en elv uten noe sted å bo uten en fremtid for sine barn annet enn gaten. Vi kan ikke lukke øynene. Jeg kan ikke annet enn å gråte, men vi kan ikke annet enn å hjelpe. Så nå er det ikke tvil, vi må hjelpe». (27.April 2007)
Det er nå 73 barn knyttet til Berur som får støtte til skole. Det er flere mødre som har skaffet seg et nytt hjem.
Mamma til Karl (oppkalt etter broren min) besøkte jeg og kjøpte en mais som ho stod og solgte. Ho var tidligere mye på gaten og prostituerte seg for å greie å forsørge sin lille familie på tre. Sønnen hennes går nå på skole.
Leah bor nå alene med tre barn. Ho har vært på gaten både i Nairobi og Eldoret. Leah var en av våre første klienter på Berur, og vi hadde tro på henne. Ho bare ler når vi snakker om hennes tidligere liv på gata, så langt er det fra hennes virkelighet nå.
Supa har opplevd mye vondt i livet hennes. Eldst av en søskenflokk på seks hvor fire av dem befinner seg på gata fremdeles. Vi har gått gjennom mye med henne, og ho holdt på å gi opp. En kveld bestemt ho seg for å skrive et avskjedsbrev til Gud. Det som var spesielt med dette brevet var at det var et takkebrev… Supa lever i dag. Ho er hiv-positiv og har verdens skjønneste lille datter Anna. Anna gav Supa livsgnisten igjen, og nå bor de begge på Berur store deler av tiden. De greier seg fint, og selv om livet er hardt for dem sier de selv at de aldri vil gå tilbake. Vi gav dem et håp.
Her hjemme er det utrolig godt å være siden dere fortsatt har tro på vårt arbeid. Det ser vi gjennom støtten dere gir. Virkelig stort var det å samle over 150 mennesker på bedehuset på Byremo en fredagskveld til en stor basar. Det virkelig viser den store giverglede som finnes. Vi samlet inn over 100 000 kr som skal gå til byggeprosjektet!
Vi venter i spenning og glede for året som kommer. Jeg er takknemlig for alle barna og mødrene vi har på Berur, men samtidig går tankene til de to små barna som ble født dette året. Begge disse barna fikk vi lov til å være sammen med på Berur en liten stund. Et av dem ble borte en kveld en gatemor la det fra seg på en butikktrapp. Det andre lille barnet døde på gata og ingen vet helt hvordan det skjedde.
Det er en hard verden, men vi må ikke gi opp men tenke på dem som har fått håpet tilbake på grunn av støtten dere gir her hjemme. Sammen er vi den familien de aldri hadde.
Godt nytt år!
Hilsen
Kirsten og alle på Berur
Emne: Barna, Huset, Kirsten, Mødrene, Nyhetsbrev
