Karianne Wergeland

Jeg ble født i Tønsberg i 1977 og vokste opp på en gård i Våle. Når jeg var 12 år tok foreldrene mine meg med på en ferie jeg aldri kommer til å glemme. Vi reiste til Tanzania og Kenya og besøkte tanta og onkelen min som jobbet i Tanzania. Allerede da, når jeg var på denne tre ukers lange ferieturen, ble jeg forelska i Afrika og tenkte at jeg har lyst til å komme tilbake hit og jobbe når jeg ble voksen. Det tok mange år før jeg kom meg tilbake til Afrika.

Foreldrene mine er kristne og jeg vokste opp i et kristent hjem. Barn- og ungdsomstiden bestod stort sett av kristelige aktiviteter. Selv om jeg kanskje ikke alltid var like begeistret for det, fikk jeg utrolig mange gode venner innenfor disse miljøene og jeg hadde en veldig trygg og fin oppvekst. Troen på Jesus begynte å bety noe for meg også etterhvert. Etter videregående tok jeg et år på bibelskolen i Grimstad. Der møtte jeg blandt annet Kisten.  

Etter bibelskolen flyttet til Oslo for å studere og tok da sosionomstudiet. Det siste året av sosionstudiet tok jeg som utvekslingsstudent i USA. Gjennom praksis der og den opplevelsen det var å vœre del av et stort internasjonalt miljø, fant jeg ut at jeg ville bruke utdannelsen min med å jobbe med innvandrere når jeg kom tilbake til Norge. Det gjorde jeg, først på et sosialkontor og så på et bosenter for flyktninger og innvandrere i Oslo. (Jeg har gjennom mine syv år i Oslo fått god erfaring i offentlige velferdssystemer, sakbehandling, miljøterapeutisk arbeid og fått innblikk i mange flyktninger og innvandreres livssituasjon her i Norge.) Arbeidet i Norge har gitt meg masse nyttig erfaring, men jeg har hele tiden hatt et ønske om at planen jeg la som 12 åring skulle bli virkelighet, så jeg var stadig på utkikk etter jobber i Afrika.

For tre år siden reiste et vennepar til Kenya og gjorde frivillighetsarbeid med gatebarn. Jeg var og besøkte de, og når jeg fikk muligheten til å reise ned og overta arbeidet etter dem, gjorde jeg det, sammen med min venninne Kirsten. Vi var der i åtte måneder. Disse månedene er de tøffeste og vanskeligste, men også mest lœrerike, mest minnerike og beste månedene i mitt liv.

Jeg har blitt utrolig glad i Kenya og føler meg hjemme der. Nå skal det bli mitt hjem.