Nyhetsbrev, mars 2009
Hei Berurvenner
Et nytt år er godt i gang og det er også arbeidet her i Eldoret. Et nytt kalenderår betyr også skolestart her i Kenya, så det første vi grep fatt i på nyåret var å få ungene i gang på skole.
Vi har 36 unger på skole nå og det er allerede to flere enn i fjor. Det er noen vi hadde på skole i fjor som ikke er tilbake på skole ennå og som vi veldig gjerne vil ha inn, men vi tar tida til hjelp og håper at forholdene blir lagt til rette slik at vi kan hjelpe enda flere. De fleste barna vi har i skole er i Eldoretområdet, men vi har også nå ni barn i skole i Turkanaomradet, fordi mødrene har flyttet fra Eldoret og etablert seg på hjemstedet med sine familier. Denne gangen var det Silas og psykologen var, Velina, som tok turen til Turkana i forbindelse med skolestart.
For jentene som er hos oss nå er det fortsatt ønske om å starte egen business som gjelder. Vi har startet opp nytt kurs. Denne gangen blir det et femukerskurs de går igjennom for vi vurderer å hjelpe noen i gang med en business. Det er seks jenter som deltar på kurset nå og vi er spente på om det kommer til å bli gode businesskvinner ut av dem. Planen er at de i løpet av mars måned skal fullføre kurset og sette i gang business.
De vi har hjulpet tidligere med å starte opp business har møtt store utfordringer. De fleste fortsetter, men noen har gitt opp. Vi har nå samlet de nå erfarne businessjentene i en gruppe som skal møtes et par ganger i måneden for å dele erfaringer og lære av hverandre. Håper dette kan hjelpe dem å holde motet oppe når nedturene kommer.
Etter jul har vi også tatt opp igjen handarbeidsaktiviteter, og det er spesielt smykkelaging som er det store nå. Det var i utgangspunktet ei jente, Selina, som kunne dette, men nå har de andre sett og lært av henne og har blitt noen skikkelige smykkemakere. Vi har lykkes i å gjøre dette til en business for dem. Vi stiller ut smykkene på senteret, og alle besøkende blir sterkt oppfordret (nesten tvunget) til å handle. Jentene får overskuddet for sine egne smykker, og vi hjelper dem med å spare penger. På den måten har de mulighet til å spare seg opp noe penger til de skal flytte fra oss og forhåpentligvis etablere seg i egne hjem. Det er morsomt å se hvor ivrige de har blitt. Hver gang vi har besøk er det en enorm spenning i heimen Vil mine smykker bli solgt i dag tro?. Vi har hatt endel besøk også, så det har blir solgt masse.
Vi hadde besøk av Molde Folkehøyskole for noen uker siden. Ni elever og to lærere som var med oss i tre dager. Det var stor stas både for jentene og barna, og spesielt stas var det fordi vi arrangerte en skikkelig aktivitetsdag da de var her. Vi tok alle med oss til et hotell i byen som har basseng og vi tilbrakte hele dagen der, og det var kjempemoro.
Jentene og barna har lenge villet at vi skulle gjøre det, men med kun Kirsten og jeg som livreddere er det en stor risk å ta når ingen kan svømme og ikke nødvendigvis vet at ikke de kan. Vi tok sjansen nå mens vi hadde alle disse ekstra livredderne og det ble en kjempedag de sent eller aldri kommer til å glemme.
Nå på nyåret har vi fatt et par nye jenter som ikke er kjent fra gata, men som har blitt brakt til oss fordi de var på rømmen og opplevde å være i en krisesituasjon i livet. Helen ble brakt til oss av tanta si. Tanta hadde hjulpet henne å rømme fra familien som ville drepe den lille babyen hennes. Helen fikk barn i desember, og barnefaren var hennes egen fetter. Dette er i hennes kultur totalt uakseptabelt, og barnet kan tradisjonelt ikke leve, men må dø. Helen kan ikke komme tilbake til familien sa lenge ho har barnet, så ho har et valg å ta. - Barnet eller familien. Mens ho tar dette valget er ho nå trygg hos oss.
En måned senere kom Michelle som også var på rømmen. I hennes tilfelle var det moren som truet med å drepe både henne og de tre barna hennes hvis ikke ho dro sin vei. Moren er alkoholiker. Michelle har ei nydelig jente på seks og to tvillinggutter på ett år. Historien ho forteller er at truslene fra moren hennes er reelle og at moren allerede har, bare for noen måneder siden, drept sin egen datter (Michelles søster). Michelles ektemann, faren til de tre barna, forsvant under urolighetene for et år siden, og ho vet ikke om han er i live og hvor han i så fall befinner seg. Den ene gutten hennes ble skadet da huset deres tok fyr under urolighetene og brannskadene er fortsatt ikke helet.
Caroline er ei annen jente som har krevd en del de siste månedene. Ho har epilepsi og i tillegg psykiske problemer. Ho har to barn. Datteren bor hos søsteren. Caroline bodde på et annet rehabiliteringssenter i byen sammen med sønnen sin nå i høst, men i november ble det bestemt at ho ikke kunne bo der sammen med sønnen. Ho ble sendt til oss og samtidig fratatt sønnen. I denne saken får vi virkelig testet tverrfaglig samarbeid med de ulike etatene, som viser seg å være vanskelig også her. Her er sykehuset, og da spesielt psykiatrien, barnevernet og de to forskjellige rehabiliteringssentrene inne i bildet. I tillegg prøver vi å trekke inn familie som ressurs. I desember gikk det stort sett bra med Caroline, og ho startet behandling. I januar og februar har ho likevel hatt flere anfall og vært innlagt på sykehuset to ganger. Det viser seg at det ikke bare er henne epilepsi som kan gi ho anfall, men også hennes psykiske lidelse. Det er utfordrende å ha henne boende på senteret, men folk stiller opp og hjelper til når det trengs. Vi har besøkt familien og håper at de etter hvert vil være villige til å ta henne til seg og eventuelt også sønnen.
Vi har etterhvert fått et arbeid som strekker seg langt utover selve Berursenteret og kontoret der. Klienter som har flyttet og trenger oppfølging, barn i skole, sykehusbesøk, oppsøkende arbeid på gata osv. All denne utenfor kontoret jobbingen er utrolig spennende, men veldig tidkrevende. Vi har derfor ansatt en ny sosialarbeider som skal jobbe der ute. Var nye kollega heter Nicholas, og vi gleder oss over å ha en som virkelig kan konsentrere seg ute på feltet.
Om bare et par uker ønsker vi var nye norske kollega velkommen hit også. Christina Bregard er ansatt i et seks måneders engasjement i forbindelse med at vi, både Kirsten og Karianne, skal ha seks måneders permisjon fra jobben. Vi kommer til å være hjemme i Norge noen måneder fra mars/april, og Christina kommer inn for å dekke opp litt under vårt fravaer. Berurs arbeid kommer til å fortsette som for selv om vi er i Norge. Silas og de andre kollegaene vil styre skuta til vi er tilbake. Vi gjør noen interne omrokkeringer med staben vi har og kommer på den måten til å få dekket opp for vårt fravær.
Helt til slutt kan vi fortelle at kua vår kalvet i januar. Vi får nå melk fra kua. Etter at vi hadde kyllingdødsfall og kun en liten kylling overlevde, fikk vår enslige sau en bestevenn. Kyllingen og sauen sover sammen og følger i hverandres fotspor dagen lang. Vi har nettopp nå fått kyllinger igjen, så nå får vi se hvem kyllingen velger. De andre kyllingene eller sin bestevenn sauen!?
Tusen takk for at dere følger med på arbeidet, tenker på oss og støtter oss økonomisk.
Hilsen Karianne, Kirsten og resten av Berurfamilien.
Eldre nyheter
SvÃ&rt dramatiske tilstander i Eldoret
En liten oppdatering fra Karianne