Nyhetsbrev, juni 2009
Kjære berurvenner
En del har hendt siden forrige nyhetsbrev i forhold til personalet på Berur. Som dere kanskje har fått med dere så er Karianne og Kirsten hjemme i Norge på permisjon. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å gratulere dem så masse med hver sin lille gutt fra alle oss her på Berur i Kenya. I deres sted er det nå jeg, Christina Bregard, som skriver til dere fra Eldoret.
Jeg har nå vært i Eldoret siden mars og det er virkelig helt fantastisk å få være med å ta del i arbeidet her nede. Mannskapet på Berur nå om dagen er: Silas, rådgiver Velina, feltarbeider Nicholas, husmødrene Eliza og Albina, gartner Joel, sikkerhetsvakt John og meg. Mer nytt fra personalsiden er at Eliza giftet seg 25. april. Vi har også gjort forbedringer i forhold til vaktholdet på Berur og opplever nå at sikkerheten for både klienter og personalet er vesentlig forbedret.
Et nytt semester startet for skolebarna våre nå i mai.
Vi har nå 51 barn og klienter i skole. Blant disse 51 elevene er to ungdommer på spesialskole: Nixon som er psykisk utviklingshemmet og Elizabeth som er døv. Vi har tre klienter i skole som vi har boende på Berur: Ude, Didi og Helen (Helen kjenner dere litt fra forrige nyhetsbrev). Grunnen til at vi har disse jentene boende hos oss, er at vi av ulike grunner ikke har funnet andre løsninger for øyeblikket.
Stadig flere unge jenter vi møter på gata har ikke stabile hjemmeforhold til å kunne bo der mens de går på skole, samtidig som de av ulike grunner ikke er kvalifisert til internatskole. Dette er en utfordring vi ser er sterkt stigende blant jenter vi møter.
Vi jobber stadig med å finne bedre løsninger, for det meste ved å lete etter familie og venner som er villige til å ta dem til seg under skolegangen. Rapporter som kommer inn fra lærerne fra de forskjellige skolene er generelt veldig bra. Flesteparten av elevene som tidligere har hoppet av, er nå tilbake i skolen. Fraværet er minimalt, barna/ungdommene er trofaste og gjør det faglig og sosialt sett bra i de ulike klassene
Mer nytt på programmet er at vi har startet med aktivitetslørdag. Hver lørdag kommer barna vi assisterer i skole til oss på Berur. Jeg og Nicholas jobber derfor lørdager og har ansvaret for aktiviteter for barna.
Det er stort oppmøte hver lørdag, og barna er selv aktive til å komme med forslag til aktiviteter. En lett blanding av veiledning, sang, kenyanske leker, norske leker og litt Disney har preget helgene med stor suksess. Slik får vi også møte elevene hver uke, bli godt kjent med dem og vi får en oppdatering fra dem selv på hvordan hverdagen er på skolen og i hjemmet.
På nyåret startet vi et nytt prosjekt i en landsby (Hill school village) like utenfor sentrum av Eldoret. Grunnen til at vi valgte å gå nærmere innpå nettopp denne landsbyen var at store deler av barna og ungdommene vi treffer på gata er herfra. Etter litt kartlegging og samtaler oppdaget vi at utfordringen i landsbyen hovedsakelig er mangel på ansvarsbevissthet fra foreldre/voksne, og generelt stort alkoholmissbruk. Hovedmålet med dette nye prosjektet har vært å veilede foreldre/voksne i hva som må til for å endre miljøet der. Vi har gått inn og hatt møter i landsbyen hver tirsdag, noe som har gitt positive og raske resultater. Kvinnene der har virkelig begynt å vise ansvar. De har startet en kvinnegruppe som samles hver torsdag, i tillegg til at de er aktive på tirsdagene. I gruppa deres diskuterer de seg imellom hvordan de kan bedre miljøet i landsbyen, oppsummerer hvordan det går med de ulike beboerne der, og gir rapport tilbake til Berur dersom noe ikke er som det burde være. De har startet med pengeinnsamling hver uke hvor de bruker pengene til å hjelpe hverandre i ulike situasjoner. For eksempel har de kjøpt inn madrass og teppe til en nabo som ikke hadde noe, og de betaler ned sykehusregningen til en annen. Vi planlegger å ha damene i businesstrening, men vet enda ikke helt enda hvordan vi skal organisere dette. Mennene i landsbyen er en annen historie. Vi har ikke nådd inn til dem enda, men håper dette er noe som vil komme med tiden.
Den siste tiden har vi hatt en del hjemmebesøk. Vi har blant annet vært i Turkanadistriktet, noe som var spennende og veldig vellykket denne gangen. Mange av klientene våre er fra denne stammen hvor fortsatt mange lever veldig tradisjonelt. Vi har valgt å ta mange av dem tilbake fra gatene i Eldoret til deres opprinnelige hjemsted. Silas, Nicholas og jeg dro en uke i mai, og ble glade da vi så at alle klientene vi hadde planlagt å besøke hadde det godt, og barna der gjør det bra på skolen. Vi har også besøkt familien til Helen som dere hørte om i forrige brev.
Det var hjerteskjærende å høre på bestemor som sa, mens hun satt med barnebarnet i fanget, at dersom Helen tok med seg babyen for å bo hjemme, så måtte de ta livet av den lille gutten. I følge deres tradisjoner er barn med nære slektninger som foreldre, ikke verdig til å leve. Vi har også vært i Marigat til Michelles hjem som dere også hørte om i forrige brev. Dette viste seg å være absolutt nødvendig da mesteparten av historien Michelle hadde fortalt oss ikke var sann. Slike skuffelser har vi hatt et par av i løpet av disse månedene når vi har vært på hjemmebesøk, så vi ser at det derfor er svært viktig.
Ei som har tatt mye av vår tid og krefter disse siste månedene er Selina. Selina er ett par og tyve år og hivsmittet. Ho har vært veldig syk den siste tiden. Med sine knappe 30 kg, stahet og manglende matlyst har vi virkelig vært rådville til tider. Vi har prøvd å engasjere familien, noe som ikke har vært en enkel sak. En kusine og en tante har vært engasjert i å gjenoppta kontakt med henne, men ikke villige til å ta noe ansvar utover dette. Etter mye frem og tilbake endte vi opp med en onkel i Sentral-Kenya (Nyeri) som var villig til å ta henne til seg. En kusine fulgte henne dit, og vi har fått rapport om at ho kom vel frem.
Vi har gjennom sykehuset i Eldoret ordnet med videre oppfølging fra et sentralsykehus i nærheten av hvor ho nå bor. Vi har til tider hatt håp om at hun skal bli bedre og overleve dette, men må nok forberede oss på at det også kan gå den andre veien.
Rett før utsending av dette nyhetbrevet fikk vi telefon om at Selina hadde falt bort. Ho var en nydelig jente som vi alle kommer til å savne enormt. Vi minnes henne som en kreativ, musikalsk, sosial, talentfull, blid og hyggelig jente.
Vi har startet med tettere oppfølging av jentene på gata og er nå på besøk i Mangula (Florida) minimum annenhver uke. Det rapporteres stadig om nye jenter på gata. Ofte dukker det opp nye jenter på Berur som ønsker hjelp, så vi ser at behovet for Berurs arbeid i Eldoret sine gater er stort. Det er noen klienter vi har kjent over lengre tid som nå er tilbake igjen på gata etter at vi tidligere har hjulpet dem tilbake til hjemstedet deres. Blant disse er et par av jentene fra Turkanadistriktet. Vi har problemer med å hjelpe noen av disse jentene, og ser at det er ikke alle som ønsker endringer i livene sine, men vi holder motet oppe når vi ser alle jentene vi derimot kan hjelpe.
Beatrice er ei jente på tre år. Ho bodde sammen med mora, Kameran, på gata. Kameran er en klient av oss som vi ennå ikke vet hvordan vi skal nå inn til for å hjelpe. Vi har kjent henne over lengre tid, og ho viser ingen tegn til å ville endre livsstil.
I mars var vi i en situasjon hvor vi valgte å ta Beatrice til oss på Berur med tillatelse fra Kameran. Vi meldte saken opp til barnevernet, og fikk plassert henne på Open Arms Childrens Home etter kort tid. Vi får jevnlig rapport angående Beatrice, og har besøkt henne på barnehjemmet. De (og vi) har sett store positive endringer hos henne på de to månedene ho har vært der nå. Kameran er høygravid igjen, og vi må se an situasjonen hva vi kan gjøre når babyen kommer.
Vi har nå totalt ni jenter som er i business. I april hadde vi oppstart med åtte nye etter de hadde vært gjennom businesstrening. Tre av disse gjør det veldig bra og kommer til å fortsette. To av dem er på prøvetid og er ikke inkludert i disse ni. Jentene som driver business nå selger enten brukte klær, mais, melk, egg, kull, ved eller fisk. Vi har opprettet et samarbeid med en bank i Eldoret. Banken er engasjert utover vanlig bankservicetjenester og har daglig oppfølging av jentene og veileder hver enkelt i sparing og nedbetaling av lån. Hjelpen fra denne banken har vært til stor hjelp for jentene og vi setter utrolig stor pris på engasjementet de har vist. Vi har to jenter som jobber som hushjelp, og vi jobber med å finne flere arbeidsplasser til klienter som ikke passer for business.
Til slutt litt om gårdslivet her nede: vi leier nå 1 acre med jord hvor vi dyrker mais og bønner. Etter en litt turbulent start har regnet nå gjort underverker, og det ser ut til å bli en god høst. Grønnsakshagen på Berur har det fint. Også her går det seg litt til nå etter at regnsesongen har startet. Kua melker fremdeles, og kalven vokser seg til. Sauen har spontanabortert, så vi har satt i gang små tiltak for å ta bedre vare på henne. Ho ser ut til å savne vennen sin, kyllingen, som nå er blitt til en frisk og stor høne. Ho sover ofte utenfor hønehuset hvor vennen hennes nå bor sammen med en hane, ni andre høner og syv kyllinger.
Vi er alle her utrolig takknemlige for all støtten dere gir i tanker, bønn og økonomisk. Jentene og barna i Eldoret trenger oss, og vi kunne ikke gjort dette uten dere!
Hilsen Christina og resten av berurfamilien i Kenya.
Eldre nyheter
SvÃ&rt dramatiske tilstander i Eldoret
En liten oppdatering fra Karianne