Nyheter
En liten oppdatering fra Karianne
Hei på dere.
På tide med en liten, eller kanskje ganske lang… oppdatering. Her er det ingen kjedelige dager, så det er alltids masse å fortelle.
Som dere vet er det ikke bare gode nyheter å komme med fra dette landet, men jeg skal begynne denne mailen med noen lyspunkt fra vår hverdag her.
Vi er som sagt tilbake i Eldoret. Har vært her i over en uke nå og det føles bra å være tilbake på Berur og faktisk gjøre noe. Det var ikke spesielt oppløftende å være stuck i Mombasa eller i Nairobi.
På Berur nå er det vel fem relativt stabile jenter/mødre nå. Det er noen til som kommer og går litt, så det er stort sett ganske folksomt på senteret. Vi har ei mor med fem barn og ei mor med tre barn som jo alene gjør at det er mange barn der og det er utrolig hyggelig. Det første vi satte fingra i når vi kom tilbake var å registrere skoleunger på skole og på mandag morgen stod vi opp tidlig om morran for å ta bilder av syv herlige barn med nye uniformer, sko og skolesekker, før de gikk på skolen. Første skoledag for syv barn. Gjett om det var stas da?? J Ungene strålte av glede og mødrene også. Herlig!
Har kanskje ikke fortalt at Winnie, ei jente vi hadde hos oss en stund i høst, begynte på skole på nyåret og ho bor nå hos mora si og trives godt. Ho hadde ikke vært på gata så lenge så vi håper at hennes liv på gata nå er historie. Vi kommer selvfølgelig til å følge opp og ikke glemme henne selv om ho ikke er her med oss. Ho er vel vår første suksess-historie.
Leah har nå endelig fått en liten jente. Vi var og besøkte ho i går. Ho har bodd hos familie en periode og ikke vært på Berur, men når ho hadde født sendte ho søstra for å hente oss for at vi kunne komme på besøk. Det ble en liten, nydelig, velskapt jente og gjett hva ho tenker på å kalle ho???? KARIANNE!!! Hehe, vet ikke om ho egentlig har bestemt seg helt, men ho tenker i hvertfall på det og det er veldig smigrende kan du skjønne. J Leah kom seg aldri til sykehuset for å føde så ho fødte i en liten jordhytte med hjelp fra noen damer fra landsbyen/slummen. Ingen komplikasjoner heldigvis.
Ei av jentene, Saida (ho har barn, men ho har ikke omsorg for barna) har sagt lenge nå at ho ønsker å begynne på skolen igjen. Ho er ei turkana jente vi hadde lite tro på når ho først kom til oss. Ei av ”tøffe”jentene som vi ikke trodde kom til å bli hos oss mer enn kanskje en dag eller to. Ho overrasket oss virkelig og ble veldig seriøs og pålitelig før jul og gjennom vanskelige tider på Berur i jula og i valgtider, hvor folk stakk, ble ho igjen….i flere dager var ho eneste jenta på Berur i jula. Ho har riktignok ikke vært mors beste barn den siste uka, men siden det virkelig er på tide å få begynt på skolen nå, har vi prøvd å finne skole til henne. Ho ønsker internat skole. Vi har prøvd ulike skoler. Noen skoler ville ikke ta ho imot siden ho var gatejente, men vi har nå fått et ja fra Jan’s Academy, som er skolen i Kisumu som gategutta vi jobbet med i Kisumu blir sendt til. Vi vet ikke når vi får reist til Kisumu med henne for intervju og oppstart, men håper på en mulighet snart (vet aldri i disse tider når det er trygt å reise). Hadde vært utrolig gøy hvis det kunne funke med ho på den skolen.
Nå veit jeg ikke om jeg har flere gode nyheter å komme med. Beatrice som vi ansatte som psykologisk rådgiver har rømt og kommer ikke tilbake. Ho er Kikuyu og opplevde det veldig utrygt å bo i Eldoret med familien sin nå under all uroen. De har flyttet til Nairobi og ho ser etter jobb der. Trist å miste henne etter så kort tid, men veldig forståelig at ho tenker på sin egen sikkerhet.
I går ble vi tilkalt tilbake på jobb på kvelden på grunn av slosskamp mellom to av jentene. Ho som starta kampen har alltid vært en bråkmaker og vi har allerede hatt mange episoder med henne og i går gikk det så langt at vi ba vaktselskapet komme med forsterkninger og ta ho med vekk fra Berur. Ho har en sønn som vi heldigvis klarte å beholde hos oss i går. Vaktselskapet tok henne med på politistasjonen og ho sitter nå i arresten. Det kommer til å bli en rettsak sannsynligvis og trolig fengsling. Vi kommer til å trekke inn barnevernet og vi regner vel med….håper i hvertfall…at ho blir fratatt omsorgen for sønnen og at vi, sammen med barnevernet finner et hjem til han. Faren hans er heller ikke i stand til å ta vare på sønnen – sitter i rullestol og er hjelpetrengende selv) Jay, som han heter, denne sønnen, er en av gutta som nå har begynt på skolen. Vi håper virkelig at vi kan få til at han får fortsette med det.
Ok, litt om tilstanden i Kenya. Som dere sikkert har sett på nyhetene hjemme har uroen bare fortsatt og utviklet seg. Hver dag hører vi om folk som har blitt drept og hus, politistasjoner og butikker som brennes, det er fortsatt veisperringer som hindrer normaltrafikk. Det er virkelig brutale drap vi hører om som jeg ikke engang orker å fortelle om. Kirsten og jeg har ennå ikke sett eller opplevd noe direkte, og vi beveger oss minst mulig og er hjemme og innendørs fra vi kommer hjem fra jobb. Det er derfor jeg ikke har hatt mulighet til å skrive mail i det siste. Får lite tid til å gå til byen og skrive på dagen, mens jeg er på jobb, og vi har ikke internett hjemme.
Det er så uvirkelig alt som skjer her. Kenya har vært et fredelig land (i Afrika forstand) i sååååååå mange år og folk har virkelig ikke sett for seg at Kenya plutselig kan være i krig. Vet ikke om det blir kalt krig ennå, men jeg vet ikke forskjell på dette og krig. Siden valget har alle spurt seg hva som skal til for å få fred og ro i dette landet igjen. Er det at Kibaki stiger ned fra sine høye hest og innrømmer at han egentlig tapte valget og lar Raila bli president? Hvem var det egentlig som ble valgt som president? Er det mulig å få til en samarbeidsregjering? Er det mulig etter dette at Raila og Kibaki kan dele makten? Kommer Kofi Annan til å løse alle konflikter og bringe fred? Hm…jeg er glad jeg ikke er Kofi Annan jeg. Det var tydelig store forventninger til Kofi Annans inngripen i dette, samtidig var det tydelig at folket ikke helt hadde tro på at noen utenfra kunne hjelpe i denne situasjonen. Nå virker det som om krigen er mer mellom etniske grupper enn om politikk og vi frykter at dette kan fortsette nå uansett hva som blir sagt og bestemt av disse store politikerne.
Noen dager etter at vi kom tilbake til Eldoret hyra vi en taxi som kjørte oss rundt til de forskjellige stedene i Eldoret som var rammet. Vi så hus som var totalt nedbrent, rester av veisperringer…på en av veiene var det bare kanskje 50 meter mellom hver veisperring og det var noen kreative sperringer…..digre steiner, eller brente biler eller lastebilvrak, store sementrør, trær etc. etc. Det er fortsatt veisperringer ut av byen enkelte retninger. Våpen som blir brukt er alt fra steiner, pil og buer, pangaer (svære slaktekniver), runguer (klubber), men også pistoler og geværer. Det er masse rykter og prat om åssen folk får tak i alle disse våpnene, spesielt da geværer og pistoler. Blir folk utstyrt med våpen fra høyere hold??
Jada, så her har vi det bra! J Hakuna Matata! Tross alt er vi kjempeglad for å være tilbake i Eldoret. Vi reiser til Norge 15. februar på en tre ukers ferie. Håper å se dere da. Gleder meg veldig til å komme hjem en tur. Savner gode, trygge Norge.
Klemmer fra Karianne.
Andre nyheter
Svært dramatiske tilstander i Eldoret