Berur Street Care International

Nyheter

BREV FRA KIRSTEN

Kirsten skriver om livet i Eldoret (23.august 2008):

NYTT BERURHUS

Vi har endelig funnet nytt hus til Berur etter å bli jaget ut av huset vi hadde, fordi de ikke ville ha gatefolk boende der. Vi flyttet for nesten to uker siden, og vi begynner å føle oss hjemme her også. Denne gangen har vi også fått et totalt annerledes nabolag. Tidligere har vi v�&rt i et område omringet av velstående familier, med store hus og hager. Nå bor vi i et boligområde som er mulig for jentene våre å bosette seg i. Her kan man leie hus (jordhus) for 30 kroner i måneden, og det er lettere for jentene og identifiserer seg med folkene der. Huset vårt ligger likevel rolig og tilbaketrukket. En kirke er vår n�&rmeste nabo, og vi har en politistasjon ikke langt ifra. Vi har nå fått et jordstykke hvor vi kan dyrke grønnsaker nok for hele året, og det er allerede klart for en ku til å flytte inn, til og med gress til kua er på plass. Så nå gjelder det å finne en fin melkeku.

ARBEIDSPLASS

Jeg har tidligere fortalt om tre jenter som skulle begynne i jobb, men pga av kenyansk begrep om tid har det tatt litt lengre tid enn antatt, men endelig er de der! De begynte for to uker siden og er overraskende glade på sin nye arbeidsplass. De arbeider med å sortere plast etter farge og andre kriterier. Det er en skitten jobb der de står til knes i store hauger med plast. Kl�&rne og dem selv er utrolig skitne, hendene er fulle av små sår, men smilet kan ingen ta fra dem på den støyende skitne arbeidsplassen. De er storfornøyde, og sjefen skryter av dem og sier de er mye bedre enn dem som var her før. Det er en utrolig oppløftende tilbakemelding å få.

De to mødrene som har starta opp business, Leah (to barn) og Elizabeth (fem barn), gjør det også veldig bra og er veldig fornøyde. De bor i egne hjem nå og tar vare på barna sine. Elizabeth har til og med begynt å spare penger hos oss, og vi håper at hun snart kan åpne sin egen bankkonto.

SKOLEFRI OG UTFORDRINGER

Det er skolefri igjen her i Kenya, så derfor er det litt ekstra barn hos oss nå. Og fremdeles er kontoret vårt en veldig kjekk lekeplass for barna, så det er ikke alltid effektiviteten blir like stor. Men dette er en viktig del av arbeidet vårt; å gi oppmerksomhet og omsorg til barna våre. Samuel alltid tissevåt, som har en litt trøblete mor, kaller meg og Karianne for mamma innimellom...

Men vi sliter også med noen av jentene våre som har begynt på skole. Disse 17 jentene som bor hjemme, men vi tok dem på skole siden vi så at de gikk på gata for å tigge på dagen. Nå som det er skolefri har mange av dem igjen begynt å reke rundt på gata. Vi har arrangert aktiviteter for dem, sørget for å ordne med transport for dem til og fra Berur nå etter at vi har flytta. Likevel ser vi at det er dårlig oppmøte hos oss, og vi ser at de går på gata i stedet. I går møtte jeg en hel gjeng av dem på vei til byen. Ei av dem hadde tatt med seg sine små søsken på to og fire år. Det er forferdelig trist, og vi vet hvor n�&r de er til å bli virkelig hardbarka gatejenter. Vi har snakket masse med foreldrene deres, men det virker som de ikke tar ansvar for dem i det hele tatt og ikke ser hvor farlig liv disse jentene lever. Noen av barna sier de blir banket opp dersom de ikke kommer tilbake på kvelden med penger. Ei av mødrene snakker varmt om hvor velsignet hun er med åtte barn, men hvilken fremtid har disse barna? Vi håper at de møter opp på skolen igjen når ferien er over. Vi har snakket masse om hva vi kan gjøre for dem hvis det ikke fungerer å ha dem på offentlig skole, og ja vi er klare for andre alternativ for vi kan ikke miste disse barna til gata. Men midt oppi dette har vi jo sett at det har fungert for noen av dem som vi ikke trodde på. To av dem er tenåringer som har begynt i første klasse og v�&rt på skolen nesten hver dag siden de begynte. Så midt i sorgen finnes det også solskinn...

LUCY

Lucy som begynte på skolen i april er en annen historie som har tatt en uventet vending. Hun har v�&rt kjempefornøyd med å v�&re på skole, har gjort det veldig bra, og både l�&rerne og hun selv har hatt bare positive ting å si om tiden på skolen. Nå i ferien har hun v�&rt hos oss, men hun dro også for å besøke en tante i løpet av denne ferien og etter dette besøket kom hun ikke tilbake til oss. Hun gjemmer seg, men vi fant henne i går. Hun har bestemt seg for ikke å gå tilbake til skolen igjen. Så vidt vi har forstått, har tanta sagt at hun er altfor gammel til å gå på skole og at hun må få seg en jobb i stedet. Hun er bare 20 år og har ikke foreldreansvar for barn engang, så det er absolutt ikke for sent å gå tilbake på skolen. Hun lovet å komme på kontoret på mandag, og vi håper at vi kan klare å overtale henne til å gå tilbake på skolen.

SOSIALARBEIDERE

Vi har tatt imot to sosialarbeiderstudenter nå som skal v�&re hos oss i tre måneder. De gjør en kjempejobb, spesielt med barna, og det er utrolig flott. Vi har fullt hus og Silas, Karianne og jeg har v�&rt rimelig stressa med masse greier i det siste, så det har v�&rt herlig å ha noen initiativrike, flinke studenter til å holde aktivitetene i huset oppe.

AVSLUTNING

Snart kommer mammaen min og faren til Karianne sammen med et av tantebarna hennes. Vi gleder oss masse til besøk. Vi har jo verdens mest spennende arbeid mener vi, og det er kjekt å kunne dele den virkelig med noen. Den må sees for og forståes!

Klemmer fra Kirsten

Eldre nyheter

Rock for Africa 08

Sideprosjekt

Nå er arbeidet i gang

Vi er godt i gang

Sv�&rt dramatiske tilstander i Eldoret

Arbeidet starter opp igjen

En liten oppdatering fra Karianne