Så var vi (Kirsten og Sondre) endelig tilbake igjen. Fortsatt er veien ganske så uframkommelig frem til Berur siden de har regnet den siste tiden. Regnet gjør den røde sanden såpeglatt og bilen som var nyvasket før den siste avstikkeren inn til Berur ser igjen ut som den ikke har sett såpe og vann på lang tid. Sondre er ikke like majestetisk i sin vinking til barna som løper langs veien. Han skjønner vel ikke helt hvorfor han er så populær… Portene åpnes og vår blide gode vakt åpner for oss. Endelig tilbake….