Berur Street Care International
Berur Streetcare International er en organisasjon som jobber med gatebarn i byen Eldoret i Kenya. Her bor et tjuetalls mødre, noen helt ned i tolv års alderen, på gata med sine barn. Noen av barna er bare noen uker gamle og behovet for å skaffe dem et hjem fort, er stort. I første omgang har Berur som mål å få gatemødre med barn vekk fra gata, og gi dem et hjem og en ny hverdag. Berur arbeider for at mødrene kan bli styrket nok til å ta vare på seg selv og barna sine. Organisasjonen vil hjelpe de unge mødrene mot en bedre fremtid for seg og sine barn gjennom utdanning, opplæring og veiledning.
Berur Streetcare International ønsker et samarbeid med lokale myndigheter i Kenya, og innser viktigheten av et lokalt engasjement for et stort, felles problem. Berurs grunntanker bygger på respekt for alle mennesker, med en kristen, felleskirkelig plattform.
Jeg har nå vært i Eldoret siden mars og det er virkelig helt fantastisk å få være med å ta del i arbeidet her nede. Mannskapet på Berur nå om dagen er: Silas, rådgiver Velina, feltarbeider Nicholas, husmødrene Eliza og Albina, gartner Joel, sikkerhetsvakt John og meg. Mer nytt fra personalsiden er at Eliza giftet seg 25. april. Vi har også gjort forbedringer i forhold til vaktholdet på Berur og opplever nå at sikkerheten for både klienter og personalet er vesentlig forbedret.
Et nytt semester startet for skolebarna våre nå i mai.
Vi har nå 51 barn og klienter i skole. Blant disse 51 elevene er to ungdommer på spesialskole: Nixon som er psykisk utviklingshemmet og Elizabeth som er døv. Vi har tre klienter i skole som vi har boende på Berur: Ude, Didi og Helen (Helen kjenner dere litt fra forrige nyhetsbrev). Grunnen til at vi har disse jentene boende hos oss, er at vi av ulike grunner ikke har funnet andre løsninger for øyeblikket.
Vi jobber stadig med å finne bedre løsninger, for det meste ved å lete etter familie og venner som er villige til å ta dem til seg under skolegangen. Rapporter som kommer inn fra lærerne fra de forskjellige skolene er generelt veldig bra. Flesteparten av elevene som tidligere har hoppet av, er nå tilbake i skolen. Fraværet er minimalt, barna/ungdommene er trofaste og gjør det faglig og sosialt sett bra i de ulike klassene
Det er stort oppmøte hver lørdag, og barna er selv aktive til å komme med forslag til aktiviteter. En lett blanding av veiledning, sang, kenyanske leker, norske leker og litt Disney har preget helgene med stor suksess. Slik får vi også møte elevene hver uke, bli godt kjent med dem og vi får en oppdatering fra dem selv på hvordan hverdagen er på skolen og i hjemmet.
På nyåret startet vi et nytt prosjekt i en landsby (Hill school village) like utenfor sentrum av Eldoret. Grunnen til at vi valgte å gå nærmere innpå nettopp denne landsbyen var at store deler av barna og ungdommene vi treffer på gata er herfra. Etter litt kartlegging og samtaler oppdaget vi at utfordringen i landsbyen hovedsakelig er mangel på ansvarsbevissthet fra foreldre/voksne, og generelt stort alkoholmissbruk. Hovedmålet med dette nye prosjektet har vært å veilede foreldre/voksne i hva som må til for å endre miljøet der. Vi har gått inn og hatt møter i landsbyen hver tirsdag, noe som har gitt positive og raske resultater. Kvinnene der har virkelig begynt å vise ansvar. De har startet en kvinnegruppe som samles hver torsdag, i tillegg til at de er aktive på tirsdagene. I gruppa deres diskuterer de seg imellom hvordan de kan bedre miljøet i landsbyen, oppsummerer hvordan det går med de ulike beboerne der, og gir rapport tilbake til Berur dersom noe ikke er som det burde være. De har startet med pengeinnsamling hver uke hvor de bruker pengene til å hjelpe hverandre i ulike situasjoner. For eksempel har de kjøpt inn madrass og teppe til en nabo som ikke hadde noe, og de betaler ned sykehusregningen til en annen. Vi planlegger å ha damene i businesstrening, men vet enda ikke helt enda hvordan vi skal organisere dette. Mennene i landsbyen er en annen historie. Vi har ikke nådd inn til dem enda, men håper dette er noe som vil komme med tiden.
Den siste tiden har vi hatt en del hjemmebesøk. Vi har blant annet vært i Turkanadistriktet, noe som var spennende og veldig vellykket denne gangen. Mange av klientene våre er fra denne stammen hvor fortsatt mange lever veldig tradisjonelt. Vi har valgt å ta mange av dem tilbake fra gatene i Eldoret til deres opprinnelige hjemsted. Silas, Nicholas og jeg dro en uke i mai, og ble glade da vi så at alle klientene vi hadde planlagt å besøke hadde det godt, og barna der gjør det bra på skolen. Vi har også besøkt familien til Helen som dere hørte om i forrige brev. 
Det var hjerteskjærende å høre på bestemor som sa, mens hun satt med barnebarnet i fanget, at dersom Helen tok med seg babyen for å bo hjemme, så måtte de ta livet av den lille gutten. I følge deres tradisjoner er barn med nære slektninger som foreldre, ikke verdig til å leve. Vi har også vært i Marigat til Michelles hjem som dere også hørte om i forrige brev. Dette viste seg å være absolutt nødvendig da mesteparten av historien Michelle hadde fortalt oss ikke var sann. Slike skuffelser har vi hatt et par av i løpet av disse månedene når vi har vært på hjemmebesøk, så vi ser at det derfor er svært viktig.
Vi har gjennom sykehuset i Eldoret ordnet med videre oppfølging fra et sentralsykehus i nærheten av hvor ho nå bor. Vi har til tider hatt håp om at hun skal bli bedre og overleve dette, men må nok forberede oss på at det også kan gå den andre veien.
Rett før utsending av dette nyhetbrevet fikk vi telefon om at Selina hadde falt bort. Ho var en nydelig jente som vi alle kommer til å savne enormt. Vi minnes henne som en kreativ, musikalsk, sosial, talentfull, blid og hyggelig jente.
I mars var vi i en situasjon hvor vi valgte å ta Beatrice til oss på Berur med tillatelse fra Kameran. Vi meldte saken opp til barnevernet, og fikk plassert henne på Open Arms Childrens Home etter kort tid. Vi får jevnlig rapport angående Beatrice, og har besøkt henne på barnehjemmet. De (og vi) har sett store positive endringer hos henne på de to månedene ho har vært der nå. Kameran er høygravid igjen, og vi må se an situasjonen hva vi kan gjøre når babyen kommer.